Kjære tønsbergensere

Velkommen alle sammen! Så flotte dere er. Og så flott torvet vårt har blitt! Takk for at dere kom i dag! – gratulerer med dagen

Ja, vi elsker dette landet. Dette lille landet langt mot nord. Det lille vakre landet, som i dag viser seg i alle sin prakt. I dag, 17. mai 2014 er en stor dag for oss alle. I dag er det hele 200 år siden Norge fikk en gave, den største gaven et land noen gang kan få. Vi fikk endelig den friheten vi hadde lengtet etter og kjempet for. Nordmenn i hele verden vil samle seg i dag! Samle seg for å feire denne frihet, stoltheten av å kunne kalle seg nordmann.

Året 1814, mirakelåret i norsk historie. Mirakelet som gjorde Norge selvstendig, som ga oss en grunnlov. Dette var store hendelser for et lite land som Norge. Vi fikk en grunnlov bygget på folkestyre, rettsikkerhet og ytringsfrihet. Og dette er ting som noen land selv i dag ikke har. I dag er det lett å ta disse godene for gitt. Det er lett å glemme de menneskene som ga alt for Norge. Som kjempet for de rettighetene vi fortsatt har i dag. Det er kvinner og menn som har ofret sitt liv, for at vi skal ha det godt! De visste hva de kjempet for. Frihet og likhet er ikke noe man får gratis. Og i dag er dagen hvor vi hedrer dem. Takker dem for det landet de har gitt oss. De har gitt oss en grunn til å feire. Vi bor i et land der vi kan leve i fred med hverandre. Dette er noe vi ikke bare burde være stolte av, men også takknemmelig for. Her har alle har rett til å si det de vil, vi har rett til å gjøre, tro og mene det vi vil. Dette er vel et fint land å bo i, er det ikke?! Det er nemlig ikke alle som har det sånn. Det er mange mennesker som lider i krig og er i nød rundt om i verden, og det at vi står her i dag og kan feire friheten og freden er fantastisk! Det er det vi roper hurra for. Vi roper hurra for frihet og fred, for vennskap og kjærlighet, for demokrati og for valgfrihet. Det er akkurat sånn vi vil ha det her i Tønsberg. Et bilde sier som kjent mer enn 1000 ord, og bildet jeg skuer utover nå gjør nettopp det. Glade mennesker som ferier sammen i vennskap og kjærlighet, til tross for våre ytre forskjeller. Inn i er vi like, og jeg ønsker at vi som bor her i Tønsberg og alle i Norge for øvrig, sammen skal fortsette å kjempe for at vi også de neste 200 årene kan rope hurra den 17.mai.

Mye har forandret seg i Norge i løpet av de siste 200 årene. Landet har med en vårblomsts standhaftighet reist seg fra å være en jordbruksnasjon til å bli et av verdens rikeste land. Oljefunn og utvikling har gjort at vi som bor her kan nyte godt av å leve i den velferdsstaten Norge har blitt. Ikke bare har vi nordmenn blitt flere, men Norge har også, ikke minst, blitt et flerkulturelt land. Kanskje er naboen din afrikaner? Eller kanskje hun som sitter ved siden av deg i klasserommet er fra Pakistan? En dag som denne er en fantastisk mulighet til å styrke samholdet mellom alle menneskene i som bor her i Tønsberg, enten du er norsk, svensk, somalier, spanjol, iraker eller kineser. Et flerkulturelt samfunn er et levende og inspirerende samfunn å leve i. Det vil ikke bare styrke vår by og vår nasjon, men også styrke deg som person. Å ha forståelse og kjennskap til forskjellige kulturer og samfunn vil kunne hjelpe deg i livet på mange måter, både privat og yrkesliv. Hvor mange ganger har ikke du hatt kebab eller pizza til middag, dette ville vi ikke hatt i dag hvis vi ikke hadde hatt en kulturell forståelse for hverandre.

Selv om et flerkulturelt samfunn kan by på sine utfordringer er det viktig at alle parter baserer integrering på gjensidig tillitt og respekt for hverandre. Den største utfordringen for oss blir måten vi utvikler og tar vare på fellesskapet. Det er troskap til grunnleggende verdier som utvikles i fellesskap som blir avgjørende. Det spiller ingen rolle om vi feirer med is og pølser eller karri og nanbrød, for i dag samles alle i en feiring for det landet vi bor i og elsker.

Jens Stoltenberg sa en gang: **”at** **det å få lov til å bli født i Norge, er på en måte som å vinne i lotto”**. Jeg tror ikke det er så mange som er uenig med det. Men vi må også tenke på at det ikke er sikkert at det blir sånn i fremtiden?. Verden vi lever i, er i stadig utvikling. Sånn er det også i Norge. Utfordringene står i kø for den neste generasjon av nordmenn. Ungdommen og barna som står her i dag er fremtidens ledere, statsministere, ingeniører og lærere. Det er dere som skal løse klimakrisen. Hva vi skal gjøre uten oljen, dere skal kjempe mot fattigdom og rasisme. Dere skal sørge for at Norge fortsetter å være verdens beste land å bo i. Det er dere som er fremtiden. Norge ligger i deres hender. Det er med vår tro og vårt håp at dere vil føre Norge inn i fremtiden, med utfordringer og gledene det vil føre med seg. Selv om vi skal ønske nye tradisjoner velkommen i vårt land, så er det viktig at vi ikke glemmer alt det gamle. Det typisk norske. Som brunosten, som skiløypene, som nynorsken eller svenskevitsene. La oss vise våre nye landsmenn hvorfor vi har tatt vare på disse tradisjonene. Ikke la tradisjonene bli glemt. Vårt hjerte vet, og vårt øye ser, hvor virkelig godt og vakkert Norge er. La oss bruke vår stemme i dag og juble for alt godt vi har og gi hverandre styrken til å bekjempe våre problemer og utfordringer. Det koster ikke mye, men det betyr alt.

Som innbyggere i Norges eldste by er det med spesielt stolte hjerter vi kan feire 17. mai i Tønsberg i dag. Som selveste Bjørnstjerne Bjørnson skrev i sangen om byen vår: ”Saa stig med landet i morgen ny, du mer end tusenaars gamle by !Nu er det daget, nu løftes flaget med gammelt ry” Vi er glade for at Norge er verdens beste land å bo i, men vi skal også være opptatte av å gjøre Tønsberg Norges beste by å bo i. Denne byen har allerede en lang og fargerik historisk bakgrunn, men vi må ikke la det bli med det, vi må holde fram med å skape nye kulturelle og samfunnsskapende minner og slik at Tønsberg alltid forblir i som en unik by i våre hjerter. Jeg skal ikke si at denne byen er perfekt. Det er mange ting vi må ta tak i. Som jeg nevnte tidligere må Norges nåværende og fremtidige utfordringer løses i fellesskap. Og den eneste måten å gjøre landet enda bedre på, er å starte i det små. Og i det små, det er jo her! På skolen og arbeidsplassen, på farmannstredet og i trafikken. Ta for eksempel alle barneskolene her i Tønsberg som har gjort en fantastisk innsats for å gjøre byen ren og pen til 17.mai. Det takker jeg dere for!

Det handler ikke om å sitte hjemme og være negativ til alt det som ikke er helt ok. Det handler om å forandre sin verden, et steg av gangen. Først i selv selv, så hjemmet, i gata, deretter i strøket eller grenda og i byen. La oss være positive, se muligheter og spre glede der vi er. 17. Mai er spesielt kjent for å være en gledens dag, men hvorfor kan vi ikke gjøre hver dag til en gledens dag? Gjøre hver dag til en liten 17. mai-feiring! Et særdeles godt norsk ordtak sier følgende: den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad! Å smile er ikke bare gratis, det er smittsomt også!

Jeg ønsker for Tønsbergs innbyggere at byen vår skal være et vitalt og naturlig sentrum der mennesker på tross av kultur og opprinnelse kan glede seg over et bredt og mangfoldig kulturliv. I en positiv innstilling skal vi bygge en bro til fremtiden ved å ta hensyn til en bærekraftig utvikling, og jeg ønsker at helse, miljø og sikkerhet i fremtiden skal prege kommunens virksomhet og utvikling i fremtiden. Vi har gått mange mil, men har mil etter mil foran oss. I ekte 17. mai-ånd foreslår jeg at vi nå går ut i Tønsbergs gater for å nyte det flotte mai-været og virkelig feire vårt fedreland!

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!


KILDER.

(Ethos og pathos)